Berit og Roar – to fine mennesker som gjør verden litt vakrere
Under arbeidet med mine fortellinger om alle de fine menneskene i klubben vår, har jeg lenge gledet meg til dette møtet med Berit og Roar Jensen. To ildsjeler som begge bidrar med det lille ekstra på Sandefjord Golfklubb.

Vi har vel alle lagt merke til de fine blomstene som hvert år pryder anlegget, og som det stulles og stelles med gjennom hele sesongen. Mange av oss har også lagt merke til den flotte jobben som gjøres i klubben vår for mennesker som sliter med rus- eller psykiske utfordringer.

Mye av dette arbeidet kan vi takke Berit og Roar Jensen for.

Først litt om Berit og Roar. De har vært gift i 54 år og drev sammen, som ektefeller og gode kollegaer, Bero Jensen AS på Kullerød, en bedrift som importerte interiør. I hele 36 år pendlet de til Kina for å gjøre innkjøp. Til daglig jobbet Roar med innkjøp, logistikk og salg, mens Berit holdt fortet på kontoret med design og alt det andre som må gjøres når man driver sin egen virksomhet. På det meste hadde de 15 ansatte.

I 2011 solgte de bedriften til en konkurrent og pensjonerte seg i en alder av 61 år. Et valg som på flere måter har kommet klubben vår til gode.

Som Roar sier det med egne ord:

«Vi har jo aldri vært fra hverandre, vettu. Så da er det jo fint at vi kan fortsette sammen med alt det frivillige arbeidet her på golfklubben.»

Berit og Roar har to «barn», Pål og Thomas, som nå er henholdsvis 53 og 55 år gamle og begge bor i Sandefjord. Verdt å merke seg er også at barnebarna allerede har blitt golfere.

De forteller at de begynte å pusle rundt på klubben den gangen brakkene fortsatt fungerte som klubbhus og kafé. Det var på den tiden Vanja fortalte at hun ikke lenger klarte å åpne vinduene. Resultatet ble at Roar dro ut og kjøpte husmorvinduer til klubben for egne penger, og vipps kunne Vanja åpne vinduene igjen.

Deretter kom blomsterbedene på terrassen, som har fått kjærlighet og omsorg i mange år.

Roar har også plantet og steller alle hekkene på klubben, i tillegg til vanning av blomster og planter, gjødsling, rydding og luking. Også her er mye kjøpt inn for egne penger.

For Roar er det god nok betaling når det kommer hyggelige kommentarer fra klubbens medlemmer som ser og setter pris på det vakre som rammer inn området rundt klubbhuset. Det varmer også ekstra godt når besøkende utenbysfra kommenterer de flotte blomstene vi har her på Sandefjord Golfklubb.

Berit og Roar legger stor vekt på at de får mye tilbake gjennom sitt engasjement i klubben.

– Det gir oss glede, takknemlighet og utvider vårt eget perspektiv.

Roar kommenterer også tørt at alternativet jo kan være å sitte hjemme i sofaen, og det frister ikke veldig.

Tid til golf blir det ikke så mye av om sommeren, men hver vinter reiser de til Thailand, hvor de får dyrket interessen for golf. Jeg fikk også inntrykk av at Roar henter mye inspirasjon til blomster og planter fra de vakre golfbanene der.

Da jeg møtte disse fine entusiastene på klubbhuset, var prosjektet til Roar å steinsette grillplassen med hjelp fra ESAG-gutta.

Det er et godt eksempel på hvordan Berit og Roar møtes i hverdagen: Roar med sine grønne fingre, og Berit med sitt utrettelige arbeid med ESAG, som i sin tid startet med prosjektet Hekta På Golf.

Hekta På Golf ble startet på initiativ fra Sandefjord kommune for rundt fire år siden. Kommunen henvendte seg til klubben og spurte om vi kunne ta imot prosjektet på Sandefjord Golfklubb. Rus og psykisk helse er den felles nevneren i Hekta På Golf, og for øvrig også i ESAG, som er et tilbud i Sandefjord, Larvik, Bjåvann og Norsjø.

Klubben vår ble en del av ESAG-prosjektet på et senere tidspunkt. ESAG har vært drevet ved rundt 60 klubber over hele Norge.

Nå skal ESAG fusjoneres med Hekta På Golf.

ESAG-prosjektet i Sandefjord Golfklubb drives av Berit og har over 20 medlemmer, hvorav 18 er medlemmer i klubben. Berit anslår at rundt 90 prosent av deltakerne har kommet ut av sitt daglige rusmisbruk. Nesten alle har blitt steingærne etter golf og trener og spiller nesten hver dag.

Hugo, som er en av guttene i ESAG-gjengen, spurte nylig Vanja om vi ikke kunne få opp flombelysning. Det kunne være kjekt å ha når han sto der og trente på nattestid.

For øvrig er det et krav at deltakerne er rusfrie når de er på klubben. Berit kan fortelle at det er god selvjustis i gruppen.

«Den halte hjelper den lamme å gå», som Berit så godt formulerte det.

En bestefar, som selv er en ivrig golfer, kom nylig og spurte om hjelp til sitt barnebarn. Gutten er nå en del av ESAG-gruppen. Dette viser verdien av at vi kjenner til tilbudet og tar vare på hverandre på tvers av generasjonene.

Vi kan sitte på våre høye hester og tro at dette ikke angår oss, men det er nok bare å gå av hesten og innse at dette kan ramme oss alle.

Som styreleder kan jeg vanskelig finne noe som gir større mening enn akkurat dette viktige arbeidet som legges ned for dem som trenger det mest.

Inkludering, varme, omsorg, det å se hverandre, det å respektere hverandre, et smil, å by på seg selv og å strekke ut en hjelpende hånd til dem som ligger nede eller står i knestående, er det som virkelig gir mening. Det er noe som er litt større enn oss selv.

Det er den klubben og det fellesskapet vi ønsker å være.

Og det er akkurat derfor jeg synes Berit og Roar er to så gode eksempler. Det er fint om vi alle ser det, gir dem en hjelpende hånd og kanskje også en hyggelig kommentar på veien.

Berit nevnte under samtalen at vi sendte ut 220 e-poster til medlemmer før vårdugnaden i år. Tro det eller ei, bare syv av klubbens 1 700 medlemmer møtte opp. Samtidig var det kø av spillere som skulle ut på banen da den åpnet samme dag.

Her har vi et forbedringspotensial, kjære medlemmer.

Jeg tror jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne:

SpareBank 1 BV Stiftelsen hadde sannsynligvis ikke støttet oss med midler til den nye TrackMan-rangen dersom det ikke hadde vært for det flotte arbeidet klubben gjør gjennom ESAG og Hekta På Golf.

Så tusen takk også til SpareBank 1 BV Stiftelsen, som verdsetter dette viktige arbeidet.

Tusen takk til Thorbjørn Hansen Stiftelse, Sparebankstiftelsen Skagerak, Harald Skogen, SpareBank Norge og Sandefjord kommune for støtten til arbeidet innen rus og psykisk helse.

Sist, men ikke minst, tusen takk til Berit og Roar, og alle dere andre som legger ned timevis med frivillig arbeid hver uke og som gjør klubben vår til den varme, inkluderende klubben vi ønsker å være.

Hilsen
Simon Hansen Elvestad
Styreleder