Tour Report Masters Pro Golf Tour Kirkby Lonsdale & Carus Green Golfklubb

Denne uken var det Cumbria Swing ca 1 ½ time nord for Manchester på 2 golfbaner jeg ikke har spilt før. Heldigvis passet flytidene med Ryanair fra Torp til Manchester over på lørdag og retur fredag. Lørdag fikk jeg spilt en runde på Kirkby Lonsdale for å se hvordan banen var. Søndag ble det en treningsrunde på Carus Green.

Jeg har slitt litt i det siste med en venstre miss. Nigel har hjulpet meg her da jeg har hatt en tendens til å ta golfkøllen på utsiden på vei tilbake og returnere i samme spor. Resultatet er en pull som har kommet innimellom. Jeg slet med det samme slaget hele dagen på Kirkby under treningsrunden. Noen ganger må mann analysere litt i detaljer og på søndag var jeg tidlig ute på Carus for å slå baller. Jeg er ikke den som slår mest baller på rangen. Kanskje fordi jeg vokste opp på en bane uten range. Vi hadde 2 nett ved klubbhuset, slo 15-20 baller og gikk ut med svingen vi hadde den dagen. Noen ganger en fade, andre ganger en draw. Vi fant svingen i løpet av runden. Ting har forandret seg og Carus har en Trackman Range som Sandefjord GK har. Litt dårligere baller enn på Sandefjord men bra nok til å få til en solid økt. Jeg er ganske nøye når det gjelder golf svingen min. Jeg er også nøye i business og tar ting seriøst.  Jeg tar ikke snarveier og vil heller bruke tid for å gjennomføre bevegelsen og oppgaven 100%. Jeg begynte med 50 baller. Filmet flere svinger men var ikke fornøyd. 100 baller til og nå fikk jeg en idé. Uten å høres for komplisert ut endret jeg min nedsving mer ut mot høyre. Jeg la merke til at køllehodet var for mye inn til venstre og bratt (noe som henger sammen) og ikke nok gjennom ballen. Det er ikke ofte jeg får den «aha» opplevelsen men nå fant jeg noe. Hele økten og turneringen spilte jeg med tanken at jeg skulle slå ballen fra toppen av svingen så langt ut til høyre som mulig. Da slo jeg ballen super solid, lengere,rettere og ingen misser venstre lenger. Det var deilig. Etter å ha slått 200 baller til £48.00 (610,-), som er dobbelt så dyrt som på Sandefjord, var jeg klar for første turnering på Kirkby.

Som alle golfere som har spilt en turnering vet, er det forskjell på turnering og treningsrunde, men på Profesjonell nivå må mann stole på det som fungerer. Utslaget på hull 1 er på et krevende par 4 hull. Jeg slår en del lenger enn noen av senior proene jeg spiller med og slo 4 jernet mitt like langt som Malcolm Mackenzie slo 3 wooden sin. Malcolm har jeg spilt med før og han har vunnet på Europatouren blant annet. Solid spiller og alltid hyggelig og spille med han. Runden begynte veldig bra. Andre slaget holdte jeg på å senke for eagle og noterte en tap in birdie. Da var det bare å fortsette. Over hvert slag tenkte jeg slå ballen til høyre, slå ballen til høyre, slå ballen til høyre…. Det fungerte så bra at jeg hadde ingen bogeyer og 6 birdier og var lederen etter dag 1 med 2 slag!  Strålende fornøyd gledet jeg meg til dag 2 som ville være sammen med Andrew Oldcorn, vinner av flere Europatour turneringen og vinner av den største for DP World Tour spillere, PGA Championship på Wentworth i 2001. Her slo han blant annet Sir Nick Faldo. Fantastisk god spiller og vi har blitt gode venner gjennom de siste årene.

Dag 2 var det en del dårligere vær. Banen hadde fått etterlengtet regn men det blåste mer. Jeg startet bra men en kald putter på trege greener hjalp ikke så mye. Mange gode putter kort i linja. Jeg hadde ikke droppet et slag før jeg kom til det 27 hullet. Første slaget jeg slo til venstre hele turneringen og plugget i en bunker med en fot utenfor og på kne kom jeg ikke ut fra den djupe bunkeren. Opp og 2 putt for en dobbel…. Ja ja, fortsatt 4 under par og nå likt med Andrew. Slår ballen fortsatt ekstremt bra og mange muligheter fremover. Putteren var dessverre ikke med dag 2 og det ble en 3 putt på en litt tricky par 3 med en mackenzie green. Jeg avsluttet med en 3 over runde på 75 slag og en total på minus 3 som var bra nok for en 3 plass. Litt surt men en ny 2 dags turnering på Carus Green dagen etter var jeg positiv. Jeg var tross alt foran flere tidligere europatour vinnere!

Carus Green er en helt annen bane enn Kirkby. Flotte greener og utrolig raske. 11 på stimpen, noe som er perfekt for min del. Jeg er ikke den beste putteren på trege greener og putter mye bedre når greenene er over 10 på stimpen. Etter å ha slått 50 baller til £12 (152,-) var jeg super klar igjen. Og for en start! Par 3 hull åpningshullet i motvind feil beregnet jeg vinden som var ganske kraftig. Slo ballen rett på pinnen men landet i bunkeren. Noen ganger får mann en følelse av at noe bra skal skje. Alle har opplevd dette i livet og noen i golf. Jeg spilte med David Shacklady, en veldig god spiller som har vunnet flere ganger på Legends Tour. Stille kar til du blir kjent med han. Fra bunkeren slår jeg et nydelig høyt bunker slag til en tight pinne over bunkeren og ruller den i som en putt for birdie. Når Shackers klapper for slaget vet du at den er bra. Hull 2 ble det bogey, hull 3 birdie, hull 5 birdie, hull 6 birdie, og minus 3 etter 9 og lederen halvveis i runden. Shackers og jeg har spilt før og vi hadde mange fine samtaler. Han er en fantastisk putter av ballen. Han bruker også en plum bobbing metode og jeg ble nysgjerrig på hvordan det fungerte. Jeg spurte ikke men tenkte det må jeg før turneringen er over. 
Jeg fortsatte med nydelig slag og solid spill hele back 9 og var 3 under par før hull 18. Hull 18 var et par 3 hull på 178 meter over vann til en pinneplassering som var lengst bak på greenen. 3 meter bak greenen var OB… Der skulle jeg ikke. Det blåste i mot og valget ble et 6 jern. Av alle slagene jeg slo den dagen var jeg nok for ivrig og rask. Jeg traff ballen litt på tåen og visste med en gang at den ville fly i vannet. Dumt men kan fortsatt redde en bogey. Slår 3 slaget fra 67 meter over vann til 4 meter men misser dessverre putten. Fra å være lederen gikk jeg til delt 3 etter dag 1 på minus 1. Litt dumt men sånn er golf og mann må ta de gode og dårlig slagene som en total opplevelse. Jeg er fortsatt høyt oppe på tavlen og veldig fornøyd.

Dag 2 spiller jeg med Paul Streeter som har blant annet vunnet Spanish Senior Open der han slo Miguel Angel Jimenez i en play off. Veldig solid «ball striker» og god med putteren. Han begynner birdie, birdie mens jeg starter med 2 par. Vi var likt på første tee. Hvis jeg skal ha noe sjans å havne på toppen av pallen må jeg henge meg på Paul. Så får jeg birdie på hull 3 og hull 4. Vi er likt og på neste hull får han en bogey. Plutselig er jeg foran. Dette er bra. På hull 8 som er et par 5 hull på 460 meter slår vi begge gode driver. Jeg er litt mer høyre men har muligheten til å komme meg inn på 2 slag. Jeg slår først og slår et nydelig 4 jern til venstre siden av green, pin high. I utgangspunktet super fornøyd men jeg har en tøff putt. Paul slår et nydelig slag rett på pinnen som er på bakre platå på høyre siden av greenen. Her er nok fordelen i Paul´s favør. Igjen, jeg har ikke spilt disse banene så ofte, faktisk bare 3 runden jeg spiller den og hadde jeg visst hvordan min putt på 14 meter var over 2 fjell midt i greenen hadde jeg slått mer mot pinnen. Jeg slår en veldig bra putt til 1.4 meter. Umulig å få den til å stoppe over kulen men har en mulighet. Paul har 6 meter fra fringen, tar putteren og senker eagle putten. Ja,ja. Må bare få inn birdie putten da! Dessverre, lip out og bare par. Nå var Paul 2 foran. Den svei litt… Men jeg gir meg ikke. Jeg henger meg på og før siste hullet er jeg 2 under par. Paul har kommet seg til 5 under par og er nok garantert en seier. Siste hullet er nå med medvind. OB bak greenen, 140 meter over vann, 150 til pinnen. Ikke gå kort eller langt…. Vanskelig slag og det er mye med vind… Neil som er sistemann i gruppen er først til å slå. Han tar frem 9 jernet sitt. Jeg hadde 8 jern som tanke for mitt slag. Han slår ballen bra og den lander midt på greenen men spretter av til venstre. Nå må jeg tenke… Ok en hard 9 jern er i verste fall forkant green og beste fall v pinnen. Noen ganger får man bare til et slag som kommer av køllehodet ekstremt bra. Adrenalin? Lysten på en birdie og minus 3 totalt? Galskap? Vanskelig å si….Denne slo jeg for bra. Jeg fløy ballen til bakkant av greenen og trillet over. Målte en carry på 158 meter med 9 jernet… Jeg hadde så lyst på en up & down for par men ble litt hissig på 2 slaget og misset par putten. Hull 18 har kostet meg 3 tapte slag og jeg endte opp på 5 plass. Par på det hullet totalt ville vært en delt 2 plass men 2 top 5 plasseringer under en uke er jeg veldig fornøyd med. Og igjen var jeg foran spillere som Gary Wolstenholme MBE, Andrew Oldcorn og Malcolm MacKenzie. Det betyr mye for meg å vite at jeg kan slåss mot de beste.

Manchester har vært en bra tur men økonomisk er det ikke så lønnsomt med det jeg driver med. Ukens utgifter (før mat) er på 26,000,-. Dette inkluderer fly, leiebil, hotel og turneringsavgift (£500 for 2 turneringer). I lengden er det ikke mulig å tjene penger med en 3 og 5 plass og hadde jeg hatt to andre plasser hadde jeg gått i null. Det er dessverre realiteten i toppidrett. Uten sponsorer som støtter økonomisk er det vanskelig. Det er kun noen få som kan leve av idretten sin. Men jeg gir meg ikke. Min coach, Nigel, har sagt jeg er for god til å ikke satse. Heldigvis blir jeg bare mer og mer inspirert av erfaringene jeg får og hadde jeg ikke klart å havne opp mot toppen av pallen ville jeg nok gitt meg for lenge siden. Heldigvis har familien hjemme trua også. Selvtillit er farlig i golf. Blir mann for cocky faller mann hardt, veldig hardt. Og det er det fantastiske med golf. Den holder deg på bakken og selv etter gode resultater må mann være plantet. Jeg har sett for mange spillere mene de er noe som forsvinner. De som klarer seg i lengden har respekt for medspillere, gratulerer vinnerne selv om de taper og sier «Great shot» når et bra slag er slått. Jeg er utrolig heldig som ble introdusert til denne idretten og jeg tror nok den har lært meg mye mer om meg selv en noe annet her i verden.

Neste turnering er KM på Sandefjord. En turnering jeg alltid gleder meg til å spille. Den har mye prestisje og er klubbens medlemmers Major turnering nummer 1. Å vinne KM er noe av det største du kan oppnå som mann, kvinne, junior gutt, junior jente eller senior. I år har vi mange gode spillere på Sandefjord som kan slåss om tittelen årets Klubbmester 2026. Det er gledelig å se at Sandefjord får frem spillere som Simen, Mark, Noah, Martin, Vebjørn, Carl, Oscar og Emilie. Fremtiden ser bra ut for de som satser i klubben.

Ses til KM

Matt Corney